Artikkelen er skrevet i sammenheng med vår "Hvor mye søvn trenger du-kalkulator".
Ny forskning viser at søvn er en kontinuerlig prosess, der ulike deler av hjernen oppfører seg uavhengig av hverandre, noe som utfordrer ideen om tydelige søvnstadier.
Forskere har lenge studert søvn som en serie av klart definerte stadier—som å gå fra ett rom til et annet. Men ny forskning utfordrer dette ved å vise at hjernen vår ikke følger slike strenge grenser når vi sover. I stedet er søvn en dynamisk prosess der forskjellige deler av hjernen oppfører seg ulikt til forskjellige tider, noe som skaper en fascinerende mosaikk av aktivitet.
Tradisjonelt har søvn blitt sett på som en serie av stadier—ikke-rask øyebevegelse (NREM) og rask øyebevegelse (REM)—som veksler gjennom natten. Men nyere funn viser at søvn ikke er så enkelt. Hjernen skifter ikke mellom stadier øyeblikkelig, men går heller gradvis fra én tilstand til en annen. Ulike deler av hjernen kan til og med være i forskjellige stadier samtidig. I noen tilfeller kan en person være delvis våken mens de fortsatt responderer på omgivelsene.
Et slående eksempel er ensidig hemisfærisk søvn, der én halvdel av hjernen sover mens den andre er våken. Denne typen søvn observeres hos noen dyr og antyder at søvn kanskje ikke er en så global prosess som vi tidligere har trodd.
Under søvn indikerer visse mønstre i hjerneaktiviteten, som sakte bølger, dybden og kvaliteten på søvnen. Disse sakte bølgene kan vises i noen deler av hjernen, men ikke i andre, noe som betyr at forskjellige deler av hjernen kan operere under ulike "søvnregler". En del av hjernen kan være i dyp søvn, mens en annen del er mer våken. Forskningen antyder at i stedet for å se på søvn som en samling av atskilte tilstander, bør vi tenke på det som en flerdimensjonal prosess som varierer over tid og rom.
Søvnstadier som NREM og REM er fortsatt nyttige for å forstå det store bildet, men den detaljerte historien er mer nyansert. Hjernen "slår seg ikke av" helt når vi sover; i stedet fortsetter forskjellige områder å jobbe, noen går inn i hvilemodus mens andre forblir mer våkne.
Denne nye forståelsen av søvnens dynamikk kan ha viktige konsekvenser for søvnforstyrrelser. Tilstander som parasomni, hvor folk utfører komplekse handlinger mens de sover, kan bli bedre forstått hvis vi ser på søvn som en prosess snarere enn atskilte tilstander.
Som Dr. T. Andrillon, hovedforfatteren av studien, sier: "Søvn er ikke så klart definert som vi trodde. Ulike deler av hjernen oppfører seg som en mosaikk, hver med sine egne aktivitetsmønstre, som utfordrer det klassiske synet på søvn som en global, homogen tilstand."
Ved å forstå søvn som en kontinuerlig prosess, kan forskere utvikle mer effektive behandlinger for søvnproblemer. En flerdimensjonal tilnærming til søvn kan føre til bedre innsikt i hvordan vi sover, drømmer, og våkner opp uthvilt.
Funnene oppfordrer til et nytt perspektiv på søvn: i stedet for å kategorisere søvn i faste tilstander, bør vi verdsette den flytende naturen til hjerneaktivitet under søvn. Denne tilnærmingen kan også gi ledetråder om hvordan vi kan forbedre søvnkvaliteten og håndtere søvnforstyrrelser mer effektivt.
Ved å fokusere på hvordan ulike deler av hjernen fungerer under søvn, kan vi bedre forstå hva som fører til rolige eller urolige netter. Denne utviklende forståelsen av søvn har potensial til å omforme hvordan vi diagnostiserer og behandler søvnrelaterte tilstander.
